Category: Kommunikasjon, språk og tekst
Utradisjonelle pensler
De fleste barn har prøvd ut maling med pensel. Hva med å legge vekk den tradisjonelle penselen og lage egne?
Hva: Lage egne pensler.
Utstyr: Ark, lerret, tau, stoffrester, svamp, fjær, hyssing, blader, pinne, blyant, gamle pensler, blomsterpinner og lignende.
Hvordan: La barna få bruke fantasien til å finne eget materiale til bust og skaft. Forslag til bust: Tau, stoffrester, svamp, fjær, hyssing og blader. Forslag til skaft: pinne, blyant, gamle pensler og blomsterpinner. Dersom en skal ta i bruk skaft kan busten festes med f.eks hyssing.
For de yngste barna kan det legges frem diverse utstyr de kan få utforske. Det kan være lettere for de yngste å kun male med busten.
Hvorfor: Det kan være med å stimulere kreativiteten å få utforske nytt og ukjent materiale. Her er det viktig at barna får muligheten til å lage egne tanker om hva som kan brukes som materiale til pensel.
Det kan her skapes en samtale rundt aktiviteten med barnas tanker og ideer, og hva de oppdaget. Hvordan var teksturen i forhold til vanlig pensler? Hvordan ser strekene ut? Kan de ulike materialene lettere forme figurer og gjenstander? F.eks kan en svamp lett bli til en sky?
I følge rammeplanen vil barn gjennom rike erfaringer med kunst, kultur og estetikk vil barn få et mangfold av muligheter for sansing, opplevelse, eksperimentering, skapende virksomhet, tenkning og kommunikasjon.
Tips: Gjør deg bevisst på din egen voksenrolle, og trekk deg litt tilbake slik at barna får utforsket mer på egenhånd og laget egne erfaringer.
Arena for utforskning: Musikkinstrumenter
Dette prosjektet handler først og fremst om å lære mer om barna og deres samspill og kommunikasjon, men det handler også om å lære mer om seg selv og voksenrollen.
Hva: Bakgrunnen for valg av tema var at vi hadde tidligere erfaringer med at rytmeinstrumenter er noe som oftest tas frem i planlagte situasjoner eller samlingsstunder med barna. Da er det som regel bestemt av voksne hvordan barna skal bruke dem. Vi hadde lyst til å finne ut mer om hvordan barna på egenhånd tok i bruk instrumentene.
Hvordan ville barna bruke instrumentene? Fikk de bruke instrumentene slik de selv ønsket? Hvordan vil de reagere på det kunne få se, bruke og oppleve instrumentene? Hvordan vil de innta arenaen? Er barna mer kompetente enn hva vi tror?
Utstyr: Diverse musikkinstrumenter som trommer, selvlagede trommer, triangel, rytmepinner, egg maracas, bjellekranser, tamburiner og maracas.
Hvordan: Legg ut instrumenter i et rom hvor barna (dette var en småbarnsavdeling) kan utforske de fritt. Instrumentene la vi i en sirkel på gulvet med en tromme i midten. Dette som et symbol på fellesskapet og får å se om barna var opptatt av å legge instrumentene tilbake på samme plass.
Vi hadde plukket ut fire barn til å være med på arenaen, tre ettåringer og en toåring
Vi voksne skulle være helt nøytrale og ikke lede noe da vi var inne i rommet. Vår rolle var å observere og lære av barna.
Hvorfor: Arena for utforskning gir oss en mulighet til å studere og lære mer om barna og deres samspill og kommunikasjon. Vi får virkelig se hvor mye de yngste formidler med få ord og kroppsspråk. Den nonverbale kommunikasjonen er svært viktig for barna, men det er like viktig at vi voksne ser verdien i denne kommunikasjonen.
Her kan vi bli mer klar over egen rolle som voksen og få mer innsikt i hvor mye makt vi voksne faktisk sitter med. Det er svært viktig at denne ikke misbrukes på noen som helst måte, men at vi er gode rollemodeller for barna, som lytter, ser og respekterer alle.
Vi har igjen fått bekreftet at barn er mer enn kompetente nok til å utforske mer på egenhånd. Mange ansatte i barnehager har vært redde for at om en lar barna få bruke rytmeinstrumenter mer fritt, blir de bare ødelagt og det blir bråk og kaos. Dette skjedde ikke under vår arena, barna hadde mange fine samspill hvor de lærte av hverandre, ventet på tur og utforsket i sitt eget tempo.
Tips: Det kan være lurt å filme denne prosessen, da en ofte kan oppdage noe nytt som en ikke observerte der og da i rommet.
Hvordan lage en sokkedukke
En sokkedukke er enkelt og billig å lage, da en slitt sokk er noe de fleste kan avse. Med en sokkedukke kan du enkelt styre munnen, så talebevegelser og hodebevegelser kommer fram. Og hvem liker vel ikke en snakkende dukke?
Hva: De er laget av sokker, ved å klippe et hull i sokken til munnen. Som regel er det fire av fingrene som styrer overmunnen, mens tommelen styrer undermunnen. Dette er et grep som ikke stiller for store krav til finmotorikken. Barna får ofte god kontakt med dukkene og muligheten for innlevelse er stor.
Utstyr: En sokk, saks og papp bør en ha. Resten er opp til dere hvordan dere ønsker å dekorere den. Lime på øyer eller tegne de? Skal den ha garnhår? Vatt til fyll og lim kommer godt med.
Hvordan: Begynn med å klippe hull til munnen. Her hadde klippet klar en oval i papp, med et rødt tøystykke limt på, som ble brettet på midten. Ovalen festen jeg med lim og munnen var på plass.
Bilde fant jeg her.
Får å få fasong på hodet stappet jeg litt vatt med lim på, øverst i sokken. Deretter var det bare å lime og sy på hår, øyer og lignende.
For å gjøre dukken mer levende bestemte jeg meg for å lage armer og bein. Dette var armer og bein som ikke skulle brukes så mye, så de ville jeg ha de hengendes rett ned, så de ikke ble et uroelement. Dette ble laget av stoff fra sokken. Sydde sammen til en pølse og stappet vatt inni. Sydde så disse på dukken.
Hvorfor: Jeg mener alle barn kan ha stor glede og nytte av figurteater. Det er svært lærerikt samtidig som det er morsomt. En lærer å sette seg inn i andre roller, som er en fin måte å lære empati på. En er i grupper og lærer samspill og samarbeid. Barna må ta hensyn til andre og vente på sin tur. En må bruke av sin kreativitet, ved å lage dukker, se for seg scener og lignende.
Jeg mener likevel det er viktig å ikke tvinge barn til å bli med i figurteateret, spesielt ikke tvinge på dem roller de ikke er komfortable i. Dette vil senere bare gi dem negative tanker om figurteater og kommer ikke til å ta det med seg videre i livet.
La barna bruke dukkene til å leke seg i mellom med, de trenger ikke alltid voksne som skal styre leken. Du vil nok se kreativiteten blomstre når barna selv leker med dukkene, og gjerne tar mye av historier de har lært og andre kjente roller. Men dem gjør det til sitt eget.
Tips: Det finnes mange forskjellig dukker barn kan bruke alt etter alder og motorikk. En må stille seg spørsmålene hvem skal bruke dukkene, hva skal dukkene brukes til, og hvem skal lage dukkene.
